Sluttet i TV 2 for å blogge

Jeg har gått forbi et veiskille. Tatt et valg.

Et nytt liv har startet. Jeg har sluttet i TV 2.

Etter snart 10 år i en tilnærmet bobletilværelse, hvor man ikke på noen som helst måte kan se for seg at man kan ha et liv utenfor TV 2, så er jeg plutselig ute av det.

Etter å ha levert inn søknad om sluttpakke før sommeren, og deretter sluttet ganske umiddelbart, begynner det nå å gå opp for meg, at livet innenfor de myteomspunnede veggene som alle så gjerne vil se innenfor, er over.

Og det merkelige er; jeg trives!

Det er jo en stund siden nå at jeg fikk en blomsterkvast på vei ut døra og ble ønsket lykke til videre av de gode kollegene som var på jobb den litt spesielle søndagen i sommer. Men tiden flyr, og jeg har ikke vært klar for å tenke videre før nå.

I den første tiden etter jeg gikk ut døra på Karl Johan, var det ferie. Så var det skolestart, en litt anstrengende tilvenningstid i barnehagen for minsten, en fin uke, og så tre uker med tannproblemer for knøttet etter at han falt i parketten og slo inn en tann.

Men nå er tanna ute, høsten har for alvor satt seg, og jeg sitter og tenker på hva fremtiden skal bringe.

Alle er så positive rundt meg. "Det er ikke farlig for deg, du får deg jo jobb med en gang" og" det blir spennende å følge med på hva du finner på", er de vanligste kommentarene til sluttpakke-beslutningen min.

Selv har jeg innvilget meg en velfortjent (synes jeg selv i hvert fall), pause, fram til nyttår. Jeg stresser ikke med jobbsøking, men faller det noe kult ned i hodet på meg, så er jeg selvsagt klar!

Hva jeg har lyst til å gjøre, er det jeg har tenkt å finne ut av denne høsten. Mulighetene føles uendelige og optimismen er på topp.

Fra i dag av, skal jeg enn så lenge, ha det gøy med å blogge.  (Må jo holde skrivemusklene ved like) Jeg skal gjøre morsomme ting med familien og ungene, og så skal jeg komme meg ut på tur og bli i bedre fysisk form!

Har allerede noen små prosjekter på gang, følg med videre på bloggen, så får du se hva som skjer.

Gleder meg til fortsettelsen!

Dette er jo tross alt livet!

- Beate -