Når en tømmerstokk har begynt på yoga...

Min nyinnkjøpte yogamatte er turkis og fin.

SEND MBLOGG36 TIL 2012 FOR Å STEMME PÅ PERFEKT BÆRUMSFRUE TIL ÅRETS MAMMABLOGG!

Yogainstruktøren: - Ned med hendene i bakken, bak med føttene, opp på tå, solhilsen, hopp fram….ta tak i tærne dine, bøy hodet ned mellom knærne...(veldig fritt gjenfortalt)

Jeg har begynt på yogakus hos ingen ringere enn Vibeke Klemetsen. Lot meg friste til å melde meg på like før jul da jeg så en reklame for kurset på instagram.

I påmeldingsmailen tenkte jeg det var greit å være ærlig, slik at hun ikke trengte ta meg med på kurset om hun syntes jeg ble et for håpløst tilfelle å lære opp:

"Er det et helt nybegynner-kurs?
Jeg har nemlig både en god del kilo for mye på kroppen og er stiv som en stokk. Det er også de to grunnene til at jeg har lyst til å begynne med yoga. Tenkte nemlig gi meg selv en utfordring på noe jeg ikke har prøvd før."

Vibeke Klemetsen tok selvsagt utfordringen med å gi meg en plass på kurset, og svarte veldig hyggelig.

Kult at du utfordrer deg selv!! Yoga passer for alle, uansett form og strørrelse. Det er selvfølgelig litt tyngre i begynnelsen med noen ekstra kilo… (kuttet versjon)

LITT TYNGRE?? Jeg burde selvsagt tenkt at LITT var å pakke det pent inn, for jeg følte jeg holdt på å kverke i første time.

YOGA-KURS ER NEMLIG IKKE FOR PINGLER

Det tok ikke mange minuttene ut i første kurstime før jeg angret på at jeg hadde startet med yoga.

For med nesa plantet godt ned i den nye turkise treningsmatta mi som stinket så kraftig av ny plast, at jeg nesten følte meg kjemikalieforgiftet, følte jeg meg hverken smidig eller tilpass der jeg lå med rompa opp og prøvde å henge med på de uvante øvelsene.

Og verre ble det.

Å stå med hendene i bakken og føttene langt bak, nesten som å ta planken, for så å HOPPE fram igjen og komme rolig opp, vel det var bare å glemme.

For de som sier at yoga ikke er utfordrende, kan jeg bare si at svetten silte (det var varmt i rommet, og bare tanken på øvelsene vi skulle gjøre, gjorde meg svett) og blodpumpen dundret på full guffe der jeg sto med hodet ned og rompa opp.

(Vi må ha vært et syn for guder alle sammen, og spesielt undertegnede som ikke fikk til noe. At Vibeke klarer å ikke få latterkrampe av å se på elevene sine er jo et under, særlig den eleven med tunga ut og som pustet og peste litt ekstra…undertegnede altså.)

Heldigvis hadde jeg tatt plass helt inntil veggen, for når vi skulle stå på ett ben og ta den andre foten opp i en halvveis stående lotusstilling, så var det veldig godt å ha en "juksevegg" bak seg. (bare å komme tidlig neste gang for å sikre seg samme plassen med andre ord).

RIKTIG YOGA-UTSTYR

I forkant av første trening hadde jeg selvsagt glemt å sjekke om jeg hadde rett treningsutstyr.

Noen minutter før jeg stresset av gårde ut døra, fant jeg fram ei kosebukse innerst i skapet og en gammel slapp bommullstopp jeg tenkte passet til.

Under armen slengte jeg den nye treningsmatta mi som jeg heldigvis hadde husket å klippe opp plastomslaget på før jeg dro. (følte meg supersporty med den matta under armen, nesten like sporty som jeg følte meg fransk første gang jeg i Frankrike kastet en baguette under armen på vei fra bakeriet. Problemet med den franske baguetten var bare at jeg hadde kjøpt feil type, ikke en hard en, men en myk en som knakk. Flaut var det, men jeg følte meg fransk).

Da jeg skulle rulle ut matta første gangen var det ingen tvil om at den aldri hadde vært brukt før, for det var som å rulle ut en taperull når jeg la den på gulvet. (Avslørt med en gang altså, at jeg var ultranybegynner).

I svarmailen fra Vibeke Klemetsen sto det også ta med et skjerf.

Jeg trodde skjerfet var til å tøye ut, så jeg hadde egentlig tenkt å ta med noen treningsstrikk jeg kjøpte på Grand Canaria, (har store ambisjoner om å begynne å trene hjemme altså) men fant ut at jeg heller burde gjøre akkurat det som sto i mailen, og faktisk ta med et skjerf.

Det viste seg å være lurt, for det var ikke for å tøye man trengte skjerfet, men for å ha over seg når man ligger helt i ro på slutten og slapper av (det var et lettelses øyeblikk da jeg fant ut at det var det skjerfet skulle brukes til, for da var jeg så sliten at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre)

EN YOGA GURU TIL STABEKK

I dag skal jeg altså tilbake på min andre yogatime, og jeg gruer meg skikkelig. For i dag har vår kjære kursleder en overraskelse til oss.

Det kommer en yoga-guru på besøk. (Vet ikke om guru er det man bruker for å beskrive ham, men han er en av topp 5 i VERDEN på denne yogaformen.) At Vibeke har høye ambisjoner for oss er det vel ikke vanskelig å forstå.

Jeg lover å gjøre mitt beste for å ikke skuffe henne eller gjøre henne flau når vi får celebert besøk. Gleder meg til den dagen det løsner litt for min del også, og jeg kan si at jeg driver med yoga.

Skal få lagt ut noen bilder snart av hvordan jeg ser ut når jeg yogarerer.

Wish me luck!

Beate