Den perfekte hage gjør seg ikke selv

Nå har Mannen i hele sommer vært en kløpper til å klippe gresset, og nå har vi den beste gressplena jeg noen gang kunne drømt om å ha. (Takk Mannen min)

Den har ikke noe særlig ugress (kan være det er øynene som ser), og den har ikke sånne gresstuer som vi hadde så mange av i hagen i Narvik da jeg vokste opp. (Somrene i Nord-Norge innbyr ikke til like mye hagestell som her sør).

Mens gresset har vært hans oppgave denne sesongen, har bed og bær vært mitt domene. - og der har det ikke vært så veldig fint i det siste, helt siden tulipanene tok kvelden en gang i midten av juni.

Nå kan jeg selvsagt skylde på at jeg var høygravid rett etter at tulipanene døde, og at jeg fikk baby i den verste varmen, men det beynner tross alt å bli et par måneder siden, så nå var det virkelig på tide med en opprydding.

Her er en del av hagen vår. Pent klippet gress, men bed og de tre samlingene med peoner ser ikke akkurat bra ut.

Jeg er veldig takknemlig for at rosene har bestemt seg for å blomstre en runde til nå på høsten, til tross for at bladene begynner å falle av plommetreet vårt.

Her er blomsterbedet "mitt". Det er overgrodd med ugress og man kan bare skimte at det er en rosebusk der. Alt annet burde bli gjort noe med. Problemet er bare at jeg ikke vet om peoner bør klippes ned, og hva gjør man med gamle tulipaner? De skal jo komme opp igjen.

Jeg tok en rask avgjørelse, og kuttet alt ned til jorden, og luket selvsagt bort det jeg kunne av ugress. Nå ser det bare veldig nakent ut der, men bedre enn det var.

Dette er egentlig jordbær-åkeren min. Den er liten, men gir egentlig ganske mange jordbær.

Problemet er bare at jeg hvert år går og venter på at de skal bli modne, og når jeg har tenkt å plukke dem, oppdager jeg at noen andre småkryp i hagen har funnet ut litt før meg at bærne var modne.

Så det har blitt fint lite søte munnfuller på oss her i fra. Kanskje bedre lykke neste år...

Mens mamma fikser i hagen, sitter lillegutt Sebastian pent og ser på i vippestolen sin. Han er verdens mest tålmodige gutt (hvis han er mett).

Noen blomster eller vekster blomstrer veldig fint i hagen nå på høsten.

Måtte luke litt ugress langs gjerdet på vei opp til parkeringsplassene også, slik at det blir seende fint ut fra veien også. Nå er alt det grøne oppover her borte. (i hvert fall for en ukes tid, så blir de vel på tide å luke igjen)

Mens jeg fikset blomsterbed og ugress, fant storegutt Sverre ut at han ville spille frisbee med  pappa som akkurat hadde kommet hjem.

Og pappa sa ikke nei til å leke litt med Sverre mens mamma jobbet. (Noen må jo aktivisere ungene også)

Men det skal sies at ser du på gresset her, så er det ikke nyklippet, det er det på bildene over. Så Mannen klippet faktisk gresset denne dagen også etter å ha lekt litt! Love him!

Og Sebastian satt fortsatt og koste seg i vippestolen og så på frisbee-spill og hagearbeid.