Bare stress når foreldre-bibelen havner i postkassa

De fleste abonnerer på blader og magasiner for å kunne kose seg i sofakroken og ha en avslappende stund for seg selv med en kopp kaffe eller et glass vin.

Sånn er det for det meste for min del også. Jeg får rett som det er sladdreblader, interiørblader, motemagasiner og diverse foreningspublikasjoner dumpende ned i postkassa, og da gleder jeg meg som regel til å bruke litt tilmålt alenetid på dem.

Men de gangene foreledre-bibelen "Foreldre og Barn" finner veien til den samme postkassa, er det noe helt annet enn ro som kommer over meg. For da gjelder det å scanne over forsiden fortest mulig for å se om de har utført noen tester av barnetøy eller andre ting man trenger til de skjønne små. For har de det, ja er det bare å komme seg ut døra fortest mulig!

Foreldre og Barn er intet mindre enn en bibel for småbarnsforeldre.

UTSOLGT!
Det er ordet UTSOLGT vi foreldre, og da i særdeleshet mødre vil jeg tro, er så redd for å høre fra de i butikken. For vil du det beste for barnet ditt, ja da kan du ikke annet enn å kjøpe det som har fått "Best i test" av "Foreldre og barn". Magasinet har nemlig vetorett på hva som er rett og galt å sende barna i barnehagen i, på samme måte som "TV 2 Hjelper deg" er standarden innen så mange andre test-kategorier.

Med vogner, bilstoler og annet tilbehør man bare kjøper én av på noen år, er det ikke like hastverk å få tingen i hus etter en test, men for klær og sko, ja da er det helt håpløst. Da er det førstemann til mølla som gjelder.

Og det var nettopp det som skjedde her om dagen. Jeg ante fred og ingen fare da jeg gikk ut i postkassa for å hente avisa. Solen strålte fra skyfri himmel, og jeg så for meg en trilletur (ja for nå er det snart på tide å ta en første skikkelig trilletur) med lillegutt.

Men avisbudet ville det annerledes. Ikke tenkte jeg på at foreldre-bibelen nå har begynt å bli levert med morgenavisen, men det har den jo, og da jeg på vei inn fra postkassa tittet ned på forsiden av bladet så jeg dette: ÅRETS TEST AV VINTERDRESSER. HER ER VINNEREN! Det gikk kaldt nedover ryggen på meg.

Jeg skjønte at jeg var utrolig heldig, at jeg nå hadde fått et rykende ferskt eksemplar av bladet i posten, og at jeg nå måtte utnytte at jeg var hjemme i mammaperm. Stakkars alle de mødrene som ser dette når de spiser frokost, men som må sitte på jobb en hel dag før de kan komme seg til nærmeste butikk som fører testvinneren. Og noen får sikkert bladet med posten som kommer senere på dagen! Her var det bare å utnytte forspranget, bokstavlig talt.

Jeg gikk inn igjen, røsket av plasten på bladet, fant den viktige artikkelen på side 36, tok bilde av testvinneren med mobilen, rykket ladekabelen ut av iPaden, og begynte å google meg fram til hvem som fører Didriksons, merket som kom på en klar førsteplass. Heldigvis kom XXL på Sandvika Storsenter opp som et alternativ. Det var bare å hive seg i bilen å dra dit med en gang.

Årets testvinner ble vist i en rosafarge som de ikke hadde i butikken. 

Vel framme på XXL fant jeg fort de utvalgte Didriksons-dressene. Men da oppsto selvsagt problemet som dessverre oppstår så alt for ofte. VAR DET RETT DRESS?

For "Foreldre og barn" tester jo klærne lenge før de kommer i butikk, og bildet på mobilen stemte ikke overens med dem i butikken, og at det sto Didriksons modell Theron i bladet, mens på dressene forran meg sto det Didriksons Theron Coverall, hjalp ikke akkurat heller på humøret.

Med erfaring fra lignende ting tidligere, for eksempel at solkremmer fra samme merke men med ulik styrke kan komme på topp og bunnplassering i samme test, eller at parkdressene som oftest vinner i slike tester, Reima Tec+, ikke er de samme som en dress med bare Reima på merkelappen, kjente jeg at jeg ble svett. Hvordan kunne jeg finne ut om de som hadde utført testen hadde fått en prototype i andre farger, eller om dette faktisk var en helt annen dress?

Jeg sto forran klesstativet, stirret på mobilen, sammenlignet bilde og dress, og begynte på nytt å google Didriksons Theron. Jeg ble ikke mye klokere, men fant til slutt ut at jeg bare måtte satse på at dette var testvinneren. Den var uansett veldig fin, og jeg tenkte at Sverre kom til å like den uansett.

For å være sikker på at dressen passet, tok jeg med meg to dresser i forskjellige størrelser slik at vi kunne prøve på gutten i ro og fordragelighet hjemme i stua.

Konklusjon: Jeg hadde vunnet kappløpet mot alle de andre mødrene denne gangen - hvis jeg faktisk nå har rett dress hengene i gangen da. Svaret får jeg vel aldri vite, men jeg inkasserer dette som en seier.

Tidligere har jeg tapt det samme kappløpet på både solkrem, sko, støvler og vintervotter. Nå smakte det godt med seier, åh, så deilig det er å føle seg perfekt for en skakket stund.

Sverre ble veldig glad for den marineblå dressen jeg hadde funnet til han. Denne kan han ha lenge, for Didriksons har et konsept med at man kan fjerne en søm i ermer og ben, så blir dressen en størrelse større. Får se om det blir gjort, eller om den blir pakket bort i arve-eske i påvente av at lillebror blir like stor.